Språkopplæring i den flerkulturelle skolen

Av Lise Iversen Kulbrandstad 


Presentasjon av et pågående forskningsprosjekt

Prosjektet "Språkopplæring i den flerkulturelle skolen" er et forskningsprosjekt finansiert av Høgskolen i Hedmark (2000-2004) og UFDs rekrutteringsstipendprogram (2003-2007). Formålet er å utforske ulike sider ved den språkopplæringen som skjer i skolen, med et særlig fokus på norskopplæringen til elever fra språklige minoriteter. Prosjektet har tre delprosjekter. I det ene analyseres læreplaner og læremidler. I det andre utforskes språklæring fra et utvalg elevers ståsted. Det tredje delprosjektet vil dreie seg om kartlegging av minoritetselevers språkferdigheter. Høgskolen lyste i sommer ut et fireårig doktorgradsstipend for å gjennomføre dette delprosjektet, og vi regner med tilsetting i løpet av høsten. Stipendiaten skal arbeide med å belyse de utfordringene skolene i dag står overfor når det gjelder å vurdere minoritetselevers norskferdigheter. Forskriften til opplæringslova (UFD 1999)slår jo fast at elever har rett til særskilt opplæring "til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen". Men hva er "tilstrekkelige kunnskaper i norsk", og hvordan kan skolene avgjør hvem som har det? Det er to aktuelle problemstillinger den nye stipendiaten vil arbeide med. Før stipendiaten er tilsatt, er det imidlertid ikke mulig å presentere dette delprosjektet nærmere. I det følgende er det derfor de to førstnevnte delprosjektene vi skal konsentrere oss om.


Norsk som andrespråk og norsk - læreplananalyser i faghistorisk lys

En viktig premiss for etableringen av et andrespråksfag er at faget skal gi elevene en tilpasset norskopplæring. Det vil si en opplæring som tar utgangspunkt i at elever fra språklige minoriteter er barn og unge som vokser opp med to språk og begynner innlæringen av norsk etter at innlæringen av førstespråket er i gang. Andrespråksfaget har overordnede mål om å gi elevene "bevissthet om sin egen utvikling som brukere av to språk" og "et sammenliknende perspektiv på norsk og eget morsmål". Dessuten skal faget styrke elevenes evne til å "sette ord på og reflektere over erfaringer som medlemmer av en språklig minoritet i det norske samfunnet" (KUF 1998:12). På de ulike klassetrinnene finner vi hovedmomenter som de følgende:

- samtale om betydningen av å kunne mer enn ett språk og i hvilke situasjoner de bruker språkene sine (4. klasse)
- snakke om hvorfor vi låner inn ord (...), finne eksempler på innlån av norske ord i morsmålet slik det brukes i Norge (7. klasse)
- lære om to- og flerspråklighet i Norge og i andre land (9. klasse)
 
Tilsvarende innhold finner vi per i dag ikke i læreplanen i norsk. Andrespråksfaget skiller seg også tydelig fra faget norsk gjennom at det har et fjerde målområde, "Kunnskap om egen språklæring". Et slikt målområde har også fremmedspråkene, men området har ikke så mye plass i disse fagene som i andrespråksfaget. Gjennom opplæringen skal elevene i norsk som andrespråk for eksempel:

- oppmuntres til å finne eksempler på nye ord de har lært seg i ulike situasjoner, og bruke dette til å reflektere over hvordan de lærer nye ord (6. klasse)
- få hjelp til å vurdere egen leseferdighet. Samtale om hva lesing er, hva de bruker lesing til, og hva de kan gjøre for å bli bedre lesere (6. klasse)
- samtale om i hvilke situasjoner de synes det er vanskelig å lytte til norsk, og diskutere hva de kan gjøre for å arbeide med egen lytteferdighet (8. klasse)

Et annet særpreg ved andrespråksplanen er fagets tverrfaglige preg. I M87 ble introduksjonen av norsk som andrespråk som et selvstendig fag omtalt slik:

Fagplanen i norsk som andrespråk legger mer vekt på integrering med andre fag enn fagplanen for norsk for elever med norsk som morsmål. (M87:188).

Bakgrunnen for denne vektleggingen var læreres opplevelse av at mange elever ikke greide å følge med i undervisningen i fag som samfunnsfag og naturfag. Dette er rapportert alt fra slutten av 1970-årene. Det motiverte i sin tid Anne Golden og Anne Hvenekilde til å gå i gang med en undersøkelse av språket i lærebøkene i ulike skolefag. Undersøkelsen dokumenterte hvilken bredde i ordforrådet elever må ha, for å forstå tekstene som presenteres i ulike fag (se Golden 2003). Når man i andrespråksundervisningen arbeider med ulike faglige temaer, gjør man det for å bidra til at elevene utvikler ordforrådet og de øvrige språklige ferdighetene de trenger for å følge fagundervisningen på norsk ? for eksempel leseferdigheter. Hovedmomenter som kan regnes til dette området, finnes på alle klassetrinn i L97-planen. Elevene skal for eksempel:

- arbeide med begreper og ordforråd knyttet til egen hverdag i hjem, skole og fritid og til emner fra klassens temaarbeid (1. klasse)
- arbeide med begreper og uttrykk i andre fagområder og samtale om emner som tas opp i disse fagene og fagområdene (5. klasse) 
- (...) lese fagtekster (...) sammen. Samtale om hva som gjør tekster vanskelige, og hva de kan gjøre når de blir klar over at de ikke forstår det de leser, og arbeide videre med å diskutere hva som er vesentlig og mindre vesentlig informasjon i en fagtekst  (9. klasse).

Heller ikke slike emner finner vi i L97-planen i norsk, selv om også mange elever med norsk som morsmål åpenbart ville kunne ha utbytte av å arbeide med fagstoff av dette slaget.

Et annet viktig trekk ved andrespråksfaget er å bidra til at elevene får anledning til å møte og bruke norsk til ulike formål i et bredt utvalg av situasjoner og samtidig gi elevene en systematisk språkopplæring. Det vil si at læreren i norsk som andrespråk både skal ha blikk for å bedre elevenes muligheter til å lære norsk i uformelle situasjoner og samtidig drive en systematisk språkopplæring. Elevene skal for eksempel gis anledning til å formidle egne erfaringer på norsk fra opplevelser i fritida og samtidig lære norske betegnelser og andre språklige ferdigheter de trenger for å kunne formidle slike opplevelser på norsk.

Dette delprosjektet er foreløpig rapportert i blant annet de følgende publikasjonene: Kulbrandstad 2001, 2002, 2003a og b.


Barn og unge som aktive utforskere av egen språklæring  - aksjonsforskning
Det andre delprosjektet bygger på analysene i det første prosjektet. Hovedformålet er å utforske elevers kunnskap om egen språklæring og hvordan man i skolen kan arbeide med målområdet som skal bidra til å utvikle denne innsikten. Søkelyset rettes mot språklæring på tvers av alle fag og på tvers av formelle kontekster (dvs. undervisning i språk) og uformelle kontekster (dvs. utenom undervisning). Et særlig fokus rettes mot hvilke arenaer elevene har for språklæring og mot ord- og begrepslæring spesielt.

Dette delprosjektet baseres på samarbeid mellom høgskolen og grunnskolen. Samarbeidet med den første skolen startet våren 2003. Det er en skole med ungdomstrinn i en småby på Østlandet. Det er også opprettet kontakt med en skole med barnetrinn i Oslo. Samarbeidet med denne skolen er planlagt igangsatt i løpet av skoleåret 2003 - 2004. 

I samarbeid med elevenes norsklærere utvikles og gjennomføres opplegg der elevene som er med i prosjektet, skal bli mer bevisste sin egen språklæring og gjennom det bli dyktigere til å lære språk. Vi arbeider blant annet med hvilke ulike kontekster elevene potensielt kan lære språk i, og med hvilke strategier de kan benytte. Jeg skal gi et lite foreløpig glimt fra prosjektet, nærmere bestemt fra arbeidet med de to elevene kalt Hadi og Zaama. 

Hadi og Zaama går i samme 8. klasse. De har også timer i norsk som andrespråk sammen. Begge har vært i Norge i ett år og ni måneder når jeg møter dem første gang. Hadis morsmål er kurdisk, og han kommer fra Irak. Zaama er vokst opp med tsjetsjensk og russisk. Hun kommer fra Tsjetsjenia. Våren 2003 var jeg sammen med elevene i fem norsktimer der kunnskap om egen språklæring ble tematisert. Underveis i forløpet og til slutt intervjuet jeg dem individuelt. Ett av spørsmålene de ble bedt om å reflektere over, var om de trodde de lærte mest norsk gjennom å lytte, snakke, lese eller skrive. Hadi svarer "snakke", mens Zaama svarer "lytte og lese". Denne forskjellen blir konkretisert når vi samtaler om hvilke ord de har lært i løpet av den siste uka. Som en del av opplegget hadde elevene nemlig fått beskjed om å føre en dagbok der de skulle notere ord de hadde merket seg og eventuelt andre språklige fenomener de hadde lært seg. Hadi har notert ordet "vedde" i denne boka. Når jeg spør ham hva det betyr, sier han: 

det betyr ... for eksempel bussen går en minutt, så sier to minutter, så vedde med meg
... for eksempel ringer en minutt, men jeg sa to minutter, vedde med meg. Er sånn?

Det kommer fram at han har lært ordet av en medelev i klassen gjennom at de rent faktisk har veddet om slike saker som han nevner. I løpet av samtalen blir Hadi bevisst også flere andre slike sosiale samhandlingssituasjoner han har lært norske ord og uttrykk i, blant annet på fotballbanen. Zaama på sin side nevner ingen tilsvarende kontaktsituasjoner. Hennes viktigste arenaer for språklæring er skolen og hjemmet. Hun lytter til andre som snakker norsk på skolen og ser på tv hjemme, men først og fremst leser hun. Hun gir for øvrig uttrykk for at hun liker bedre å lese norsk enn å lytte, rett og slett fordi fordi hun da har bedre kontroll. Hvis hun ikke skjønner det hun leser, kan hun lese noe om igjen:

fordi [når] jeg forstår ikke, så leser jeg to tre ganger setningen og så jeg forstår, men når jeg lytter, hvis jeg ikke skjønner noe, jeg gjør ikke noe, jeg prøver å forstå

Zaama har ikke notert ord hun mener hun har lært i dagboka, men ord hun har hørt i klassen eller sett i bøkene, og som hun lurer på betydningen av. Det er de følgende:

desimal, fellesnevner, illustrere, utvide, stil, omvendte, hevner, utvide, stil, kysten, mystisk, myte, heks, seks hundre, dame, vold, festing, mote merkepress, ømme, deprimerte, blandede, kjede, strapina (?), klatrer, drive

Vi kan si at Zaama utnytter oppgaven hun har fått, til å lære mer. Og vi har da også som en del av opplegget snakket om at vi ikke kan alle ord like godt. Zaama framstår som mer bevisst i forhold til aktivt å bruke ulike strategier i språklæringen. For å merke seg ord skriver hun dem ned, forteller hun for eksempel.

Dette lille glimtet av to språkinnlærere som utnytter ulike arenaer i sin språkinnlæring, illustrerer samtidig en utfordring de fleste andrespråkslærere står overfor. De underviser elever som er svært forskjellige, ikke bare med hensyn til familiebakgrunn og språkbakgrunn, men også med tanke på hvilke læringsstrategier de bruker, og hvilke situasjoner de i praksis utnytter som arenaer i norskinnlæringen.

Neste fase i dette prosjektet er å samarbeide med læreren om individuelt tilpassede opplegg som kan bidra til å fremme den enkeltes språkutvikling.

Prosjektet vil etter hvert bli grundig rapportert, også hvilke konkrete metodiske tilnærminger vi bruker i klasseromsarbeidet med målområdet "Kunnskap om egen språkopplæring".


Litteratur

Golden, Anne 2003: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. 2. utgave. Oslo: Gyldendal

KUF 1998: L97: Læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter

Kulbrandstad, Lise Iversen 2001: Innblikk i andre kulturar - ny målformulering for grunnskolens norskfag. S.105-116 i Golden, Anne og Helene Uri (red.): Andrespråk, tospråklighet, norsk. Festskrift til Anne Hvenekilde. Oslo: Unipub forlag. 2001

Kulbrandstad, Lise Iversen 2002: Norsk som andrespråk og norsk - grunnskoleopplæring i et flerkulturelt samfunn. S. 105-117 i Retvedt, Ole og Klaus Jøran Tollan (red.): Kollokvium. Artikler om utdanning. Hamar: Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning

Kulbrandstad, Lise Iversen 2003a: Grunnskolefaget norsk som andrespråk - egenart og fellesstoff. I: Hasle, Ingebjørg og Mary M. Strand (red.): Lærerveiledning. Ungdomstrinnet. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Oslo: Cappelen 

Kulbrandstad, Lise Iversen 2003b: Fra "Det er en stol" til "Hei! Jeg heter Mai"
- to lærebøker i norsk som andrespråk i faghistorisk lys. I Hagen, Jon Erik m.fl. (red): I Mannes minne. Oslo: Fag og kultur

M87: Mønsterplan for grunnskolen. Oslo: Aschehoug

(Publisert 14.11.03)

 

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 11.10.2007

© Cappelen Damm AS